    |
|
Hvordan planlegge langtur? |
|
|
|
Dette må på ingen måte ses på som en fasit. Mange andre har vært på tilsvarende turer og gjort det på sin måte ut i fra egne erfaringer, noe som sikkert fungerer utmerket. Grunnen til at vi allikevel velger å lage dette, er alle de spørsmål vi stadig får om råd og vink fra eventyrlystne som vil realisere drømmen om Nord-Amerika. Lykke til med planlegginga!
INNHOLD
UTSTYR
MAT FØR REISEN HVEM skal på tur? Ofte er det en kameratgjeng som i flere år har drømt om det store eventyret. I så fall er gjerne antall deltakere bestemt på forhånd. Det kan likevel være greit å tenke gjennom et par ting. Blir dere 2, 4 eller flere? Vi skal ikke fortelle dere hvor mange dere bør være, men kun dele noen erfaringer; 2 personer. Da bør dere i utgangspunktet kjenne hverandres gode og dårlige sider godt. Underveis på en langtur får dere god anledning til å lære hverandre virkelig godt å kjenne. Husk at hvis du har behov for å prate litt, så har dere kun 1 person å prate med. Det har hendt at gode venner etter en slik tur ikke har vært på talefot etterpå. Tålmodighet er et stikkord. Vi har alle våre dårlige dager. La også din reisekamerat få lov til å ha sin uten å lage noe oppstyr av det.
Når det gjelder det sikkerhetsmessige er det nok noe betenkelig med så få
personer. Hvis kanoen havarerer og mistes er det fryktelig langt å gå
hjem. Med flere kanoer i følge har dere mulighet til å padle flere i den
kanoen som er igjen. 4 eller flere. Flere personer gir valg- og variasjons- mulighet når det gjelder arbeidsfordeling. Dere kan også velge mellom flere å prate med. 4 personer går i ett telt, mens flere enn 4 gjerne må ha flere telt (evt. lavvo). Når gjengen skal dele seg i to eller flere telt så KAN det medføre en viss deling i 2 (flere) gjenger. Dette har vi opplevd en gang, og det ble slitsomt. Sikkerhetsmessig er det en fordel å være 4 eller flere; Flere kanoer og mer “restutstyr” om en kano skulle mistes. (Se også kapittelet om RISIKO). Hvis kameratgjengen imidlertid er 3, 5, personer slik at det ikke passer ut med bemanning av kanoene har dere et problem. Hvem skal fylle opp den siste plassen? Det er selvfølgelig et alternativ at en padler solo, evt. kajakk (eller alle padler kajakk) HVOR skal dere dra?
Noen har nok klart for seg hvor de vil, men vårt inntrykk er at mange kun
har en drøm om å dra på en kanotur til Canada eller Alaska. NÅR skal dere dra? HVIS DETTE ER DERES FØRSTE TUR I NORD-AMERIKA SÅ KREVES DET SÅ MYE PLANLEGGING AT ETT ÅR ER MINIMUM PLANLEGGINGSTID FOR Å VÆRE SIKRET ET GODT RESULTAT. Vi har i flere år jobbet på villmarksmesser. Og hvert år får vi spørsmål om gode råd fra folk som vil på tur allerede til sommeren (dette kan være rundt påsketider). Det viktigste rådet vi gir er at de bør vente et år og bruke det året til planlegging hvis de ikke har gjort noen ting til da.
Bjørns første tur ble bestemt våren 1984, og allerede da ble det bestemt
at turen skulle skje sommeren 1986. Altså over to år senere. Disse åra
brukte vi godt og mye av det arbeidet vi gjorde da har vi hatt igjen mange
ganger siden. Å legge ut på en slik tur uten forhåndstrening er selvfølgelig tull og tøys. Det er av helt avgjørende betydning at utstyr og folk fungerer, og at en vet det. PADLETRENING kan deles i to hovedemner. Mengdetrening er viktig slik at dere blir vante til å padle hele dagen, i dag etter dag uten å få belastningsskader som senebetennelse etc. Det andre er å samkjøre seg og opparbeide seg de ferdighetene som er nødvendige når elva begynner å renne fort. Bli raskt enige om hvem som skal sitte hvor (kanofordeling og framme/bak), og padle på denne måten fram til avreise. Hvis dere ikke har noen padletrening fra før, så anbefales et padlekurs hvor de grunnleggende padleferdigheter innøves. Da slipper dere å legge dere til alle uvanene. UTSTYRET må prøves og testes før avreise. Det er greit å vite at ting er i orden og virker slik dere har tenkt.
Når det gjelder forhåndstrening så vil vi fortelle en skrekkhistorie fra
Mulchatna River, Alaska 1989. Den første uka hadde vi planlagt å ligge
oppe i fjellene. Den andre dagen lander det et fly på sjøen og ut kommer
det en kar. Han kommer bort til oss og vi kommer i prat. Han skal gå
fottur fram til en “by”, en tur på ca 200 km. Han lurte på om han kunne
slå seg ned hos oss, noe vi selvfølgelig sa var OK. Etter som dagene gikk
ble vi mer og mer skeptisk til fyren. For det første så spiste han ikke et
eneste måltid uten at vi hadde laget det. Verre var det imidlertid at han
skulle gå til fots etter kart i skalaen 1:250.000! Det verste opplevde vi
imidlertid siste kvelden før vi skulle padle nedover elva. Da så vi han
åpnet en pakke og begynte å lese bruksanvisningen. Pakken inneholdt
kompasset! Da vi spurte han om han visste hva misvisning var for noe
svarte han nei, det hadde han aldri hørt om. I dette området er
misvisningen på 17º!
Vi visste at det en dagsmarsj syd for der vi lå var en viltoppsynsstasjon.
Vi pekte kursen ut mot den for han, og vi tror at det reddet livet hans.
Etter at vi kom hjem tok vi kontakt med han. Han hadde gått dit og flydd
ut med dem. En annen ting var at den ruta han hadde lagt opp innebar
kryssing av 3 - 4 store elver. Dette hadde han heller ikke tenkt på.
Hvorfor han i det hele tatt var der ute forsto vi aldri. Det er helt klart mer risikabelt å kjøre bil i Oslo enn å dra på padletur i villmarka. Det er allikevel nødvendig å diskutere, og tenke nøye gjennom hvilke risikomomenter en slik tur medfører. Der borte er dere så langt fra folk at et uhell kan få store konsekvenser.
SYKDOM kan ingen forsikre seg mot på forhånd. Hjerteinfarkt,
blindtarmbetennelse etc. er livstruende situasjoner som må under
legebehandling umiddelbart. Medisiner til å hjelpe seg gjennom et smertefullt døgn mens en venter på hjelp er så absolutt å anbefale. Dette er imidlertid ikke noen hjelp i hvis en ikke har muligheten til å skaffe hjelp. Nå er det mulig å leie satellitt – telefon med dekning over hele kloden. Ta med en slik og de viktigste telefonnumrene (politi, bushflyselskap etc.). OBS! Bruk av nødnummer må kun skje i ytterste nød. Hvis dere benytter dette for å komme dere ut kan dere måtte betale hele redningsaksjonen hvis de mener dere selv er skyld i problemene for eksempel på grunn av dårlig planlegging. Å gå tom for mat går under denne kategorien.
RCMP (Royal Canadian Mounted Police) har et greit registreringssystem. Før
avreise ut i bushen melder dere fra HVOR dere skal og NÅR dere regner med
å være tilbake. Hvis dere ikke er tilbake innen avtalt tid vil de sette i
gang leting etter dere etter noen dager.
En annen situasjon dere kan komme ut for er langvarig dårlig vær som gjør
padling umulig. I verste fall rekker dere da ikke bushflyet som skal hente
dere eller flyet hjem. Før dere drar bør dere se om det finnes noen
alternative padleruter som er kortere enn den planlagte, slik at dere kan
komme fram til folk denne veien. Hvis en slik snarvei finnes så kjøp kart
over denne i 1:250.000-skala og ha med som sikkerhet i bunnen av
ryggsekken.
Når det gjelder de offisielle myndighetene må vi skjelne mellom de norske
myndighetene og myndighetene i det landet dere skal til. Våpen må også tollklareres før avreise. Dessuten må alle våpen være registrerte på den som bringer våpenet med seg (våpenkort). Dette er svært viktig når dere kommer frem og skal gjennom tollklareringen i det landet dere skal til. Vær oppmerksom på at det er vesentlige forskjeller når det gjelder hva slags våpen som kan tas med inn i Canada og Alaska (USA). (Se også kapittelet om våpen). Når det gjelder myndighetene i Canada og Alaska så vær oppmerksomme på lisenser og regler mht fiske og jakt. (Se mer om dette i kapitlene for fiske og våpen)
Medisiner, felles og egne, må klareres av lege og norske myndigheter
(helsedirektoratet) for trygt å kunne tas med. Se også
kapittelet om medisiner. En “skikkelig villmarkstur” omfatter som regel mer enn det som aksepteres i en vanlig reiseforsikring. Som vanlig inneholder vilkårene mye liten skrift. Selv om dere har en helårs reiseforsikring inneholder de fleste en begrensning på hvor lang varighet en reise kan ha. Det er også begrensinger når det gjelder å “oppsøke farer”, verdien på enkeltgjenstander osv, osv,… Vårt råd er; Ta en runde til ulike forsikringsselskap og legg fram planene og få et tilbud på hvor mye forsikringen vil koste (reiseforsikring og utstyrsforsikring). Det kan også være lurt å prøve å forsikre seg mot kostnadene til en redningsaksjon hvis uhellet skulle være ute i tilfellet at myndighetene i Canada/Alaska ikke vil dekke dem BESTILLING AV BILLETTER, BUSHFLY
Norge, det er jo her det starter :
http://www.wideroe.no
Dette er et vanskelig og viktig tema. Først av alt. Hvis noen av deltakerne er avhengig av spesielle medisiner må vedkommende anskaffe disse. Når det gjelder felles medisiner må dere sette dere ned å diskutere hvilket nivå dere skal legge dere på. (Se kapittelet om risikovurdering). Hvis en skal kunne behandle alle eventualiteter så ender en opp med et helt feltsykehus. Det er også viktig at dere vet hvordan medisiner og utstyr skal brukes. Hvis ingen kan bruke det, kan dere like gjerne la det ligge hjemme! Situasjoner som benbrudd, blindtarmbetennelse kan inntreffe. Det viktigste i en slik situasjon er å holde pasienten mest mulig smertefri inntil hjelpen kommer. Til dette kan det være nødvendig med sterke smertestillende medikamenter, f.eks. morfin. Som en del av planlegginga så må en av dere ta kontakt med en lege og i samråd med han (henne) sette opp en liste over utstyr og medisiner. (Legen kan sikkert også gi et “grunnleggende lynkurs” i hvordan man syr et sår). I tillegg vil legen skrive ut resept på det som er reseptbelagt, og sist, men ikke minst, legen kan være behjelpelig med å ordne det formelle. Dette er meget viktig. Dere må søke Helsedirektoratet om tillatelse til å ha med de aktuelle medisiner. Dere vil få en bekreftelse på norsk og på engelsk som informerer tollmyndighetene i Canada/Alaska om at medisinene er lovlig utført/innført. Den listen over medisiner som skal medbringes må også inneholde de personlige medisinene. Hvis dere velger å ikke ta med spesielle medisiner så ta allikevel kontakt med lege/direktorat. Reglene i Norge og USA/Canada er forskjellige, slik at f.eks. vanlig Paralgin Forte i USA er klassifisert under narkotika. Hvis dere blir stoppet i tollen uten papirene i orden vil dere få STORE problemer. OBS!
All medisin som tas med ut av Norge må ligge i uåpnet original
emballasje. KART. ANSKAFFELSE OG FORARBEID
Noe av det viktigste en har med på en skikkelig villmarkstur er gode kart
som en kan stole på. Hvis en er usikker på hvor en skal dra, kan det være
lurt å ta en titt på kart på internett.
http://maps.google.com/ er en adresse hvor du kan zoome deg inn på
detaljer i landskapet (satellitt-modus). Noe varierende hvor nær en kan
zoome, men som regel mye bedre enn et 1:50.000 kart. Prøv også
http://atlas.nrcan.gc.ca/site/english/maps/topo/map Selve forhåndsarbeidet med kartene er morsomt og spennende. Det er også tidkrevende hvis en skal være godt forberedt. Men, hvis jobben er skikkelig gjort så vil dere ikke få mange overraskelsene underveis. Om kartene: I Norge kjenner vel alle 1:50.000 serien fra Statens Kartverk. Disse kartene inneholder mange detaljer og har flere ulike fargenyanser som viser ulike type vegetasjon osv. De norske kartene har imidlertid en stor svakhet; De er ikke gode å padle etter fordi fosser og stryk sjelden (aldri) står markert. Ofte står bare navnet på fossen ved siden av elva uten noen nøyaktig stedsangivelse. I Canada har de også 1:50.000-kart. Dessuten har de veldig gode 1:250.000-kart som ofte brukes til å padle etter. Personlig benytter vi 1:50.000-kartene som er meget gode. I de områdene som tidligst fikk kart, er kartene fargede, mens de kartene som de senere årene har blitt utgitt er i sort - hvit (monochrome). De kanadiske kartene er imponerende gode. Meget lettleste og nøyaktige med svært få feil. På disse kartene er også de aller fleste stryk og fosser markert. Utmerkede padlekart som er suverent bedre enn de norske og “Alaskiske”. Alaska (USA) har ikke innført det metriske systemet (10-tallsystemet). Målestokken på kartene er derfor 1:63.360 (!) som tilsvarer 1 mile på 1 inch. Alaska har også fargede kart uten markering av fosser eller stryk. Dessuten er 1:63.360 en god del mindre målestokk enn 1:50.000 (1:50.000 er 1,28 ganger så stor målestokk som 1:63.360). Alaska har også 1:250.000-kart som Norge og Canada (internasjonal standard). I Norge er det fort gjort å få tak i kartene. I Canada og Alaska må en imidlertid regne et par måneder fra bestilling til mottagelse. Det går noe fortere hvis dere ber spesielt om å få dem sendt med fly, og at betaling kan skje via et Visa-nummer e.l. Flyfrakt koster mer, men alternativet er altså båt over Atlanteren. Ved planlegging av en tur til Canada eller Alaska bør (les må) kartene bestilles minst ett år før avreise. Hvordan behandle kartene. Når dere har funnet ut hvilken rute dere skal padle begynner et viktig og morsomt arbeid. For ikke å ødelegge originalkartene deres er det lurt å skaffe seg tilgang til en kopimaskin. Kopier gjerne i A3-format (det blir ikke så mange løse ark!). Kopier så mange kartsett som dere planlegger å ha med. Tips: Hvis dere skal til Alaska og skal benytte 1:63.360-kart så kan dere forstørre kartene 1,28 ganger på kopimaskinen. Dere vil da få kopiene i 1:50.000. Denne målestokken er den dere er vant til hjemmefra. Vel hjemme en mørk høstkveld limer dere sammen kopiene og klipper bort det som er uaktuelt; 3-4 km til hver side av elva /sjøene som skal padles. Start med den biten av kartet hvor turen starter og lim og klipp deg fremover. Del så kartet opp i passende biter på 30-50 km (ca en dagsetappe). Hvis dere satser på å lage kart som overlapper hverandre så er det ganske smart. Husk da å markere på kartene hva som er overlappet, slik at dere ikke roter dere bort når dere bytter over til neste kart. Nummerer så kartene 1,2,3... osv frem til det siste kartet. Når dere har limt, klippet og nummerert dere gjennom hele reiseruta begynner dere å jobbe med det siste kartet. Der turen slutter skriver dere 0 km, og deretter markerer dere av for hver km (ca) oppover gjennom alle kartene helt til startpunktet. (OBS evt. overlappinger slik at det ikke blir merket 2 ganger). Når dette er gjort går dere gjennom alle kartene en gang til og markerer der hvor kotene (høydekurvene) krysser elva. Merk dette tydelig og skriv av høyde over havet. Dere har nå oppnådd to viktige ting;
1)
2) Pkt 2) er ekstra viktig i Norge og Alaska hvor stryk vanligvis ikke står markert. Etter dette går dere gjennom kartene enda en gang og ringer med rødt rundt alle markerte fosser og stryk. Mange av strykene kan sikkert padles, men mange stryk kan være overraskende kraftige selv om de ser ubetydelige ut på kartet. I tillegg ringer dere rundt områder som virker mistenkelige; Ø Elva smalner kraftig inn. Ø m/km blir mistenkelig høy uten at det er markert noe stryk. Ø Ofte står det f.eks. ±483 moh. på et vatn og ±471 moh. på vatnet nedenfor. Hvis avstanden mellom vatna er liten, for eksempel 3 km så indikerer dette et fall på 4 m/km på strekningen mellom vatna. ±-tallene er kun omtrentlige, så dette er ikke alltid til å stole på, men ofte gir det en god pekepinn på at elva er rask på dette stedet. Merk uansett av stedet som mistenkelig. På innsjøer og andre steder hvor padleruten ikke følger av seg selv (smal elv) er det lurt (nødvendig) å markere en omtrentlig padlerute. Dette gjør det lettere å finne seg igjen på kartet når dere har lagt det bort et øyeblikk eller når dere skal over på neste kart. Etter at dere har klippet bort “mesteparten” av kartet er det ofte vanskelig å fastslå hvilken retning som er nord. Mange av kartene i Canada og Alaska er over så øde områder at de ikke har noen navn påskrevet. Når en da fjerner alle indikasjoner på nord under klippingen må dette markeres tydelig etterpå. Det siste dere gjør er å legge på kontaktpapir på begge sidene av kartet og 1-2 cm på utsiden. Dette gjør kartene (nesten) vanntette. De tåler derfor å brukes i regn. Når alt dette arbeidet er gjort er dere godt forberedt til sommerens utflukt. Dessuten har dere hatt mange trivelige kvelder. Underveis på turen: Ta med et par fine vannfaste sprittusjer som skriver og sitter på kontaktpapiret (test før dere drar!). Hver dag på turen så skriver dere inn alt av interesse på kartet; Ø virkelig padlerute Ø raster, lunsj, middag, leir… Ø spesielle opplevelser Ø dyr, store fisker Ø vindretning Ø … Når dere kommer hjem igjen så har dere alt lagret på kartene. Dette er meget artig (og nyttig?) å ha i ettertid. På en lang tur er det fort gjort å glemme detaljer, men når dere ser kartene kommer minnene tilbake. Dessuten er det greit å ha ting dokumentert hvis det skulle oppstå “uenigheter” om hvor et eller annet hendte. Kombinert med en liten dagbok gir dette minner for livet. Adresser for å bestille kart: det er mange å velge mellom, dette er bare et forslag. Canada: http://maps.nrcan.gc.ca/topo_metadata/topo_click_e.php Her kan en klikke seg fram til det aktuelle området og finne de kart som er aktuelle. Her er det også en liste over ulike offentlige salgskontor(delstatskontorer) som er trygge å handle fra. God service og standard priser. Har brukt dette flere ganger uten tull.
Alaska:
http://www.gi.alaska.edu/services/MapOffice/index.html Norge: www.statkart.no/
Mange som drar på
kanoekspedisjoner til Canada og Alaska håper og tror at de kan få inn en
del sponsorpenger og utstyr til en slik tur. Vi ønsker ikke å ta fra dere
motet, men vi vil prøve å dempe forhåpningene ned på et realistisk nivå. UTSTYR Når dere skal ut på en skikkelig langtur er utstyret selvfølgelig meget viktig. Etter å ha satt opp en “ønskeliste” fra alle deltakerne vil de fleste alltid ende opp med en oppakning som er altfor tung og volumøs. Og nettopp vekt og volum er stikkord ved pakking for en slik tur. Ved en kritisk gjennomgang av utstyret vil en finne en del “kjekt å ha” - ting. Våre egne turer hadde mye av det i starten! Det er også viktig å se på alle deltakernes personlige utstyr i sammenheng (kniver, fotoutstyr...), slik at ikke alle har med hver sin filetkniv og slaktekniv osv. Vi vil nå ta for oss en del av det utstyret som er viktig på en slik tur. KANO, ÅRER, VESTER, INNREDNING AV KANOEN
Kano: De som driver med utstyr til eksedisjoner, de såkalte outfitters kan skaffe kanoer/kajakker av forskjellige slag.
Vi har på våre turer
hatt med
Ally kanoer/kajakker fra Norge. De har mange fortrinn i forhold
til andre ”stive” båter. Årer:
Her må hver enkelt ha
med den åren som man trives med. Åren må være sterk. Vester: Her er også et utall av muligheter. Noe av det viktigste ut over at det er en flytevest er at den har utvendige lommer. Vesten er på stort sett fra morgen til kveld og det er praktisk at for eksempel vanntett kamera, solkrem, solbriller og myggmiddel kan ha plass i lommene. Innredning av kanoen: ALT som er med i kanoen MÅ festes fast i kanoen med reimer e.l. slik at de ikke mistes ved et evt. velt. Enkelte ting blir sjelden eller aldri tatt i bruk og bør festes “permanent” i kanoen, f.eks. reserve padleåre. Bruk litt tid på forhånd hjemme til å finne kjappe og smarte løsninger, slik at de daglige tingene raskt kan tas ut og inn av kanoen. Tungvinte løsninger har en tendens til å “bli glemt”, noe dere kan komme til å angre bittert på. Dere må også ta hensyn til vektfordelingen i kanoen. Siden vi alle er forskjellige og har ulik vekt betyr det at det som er en god løsning i en kano nødvendigvis ikke vil fungere i en annen. Se forøvrig andre kapitler om utstyr hvor det er en del tips om pakking/festing av utstyret (ryggsekker, våpen, foto/video) og kapittelet om pakking generelt.
Telt: Teltet skal være hjemmet deres i flere uker, uansett vær og vind. Kvaliteten og funksjonaliteten er derfor viktige stikkord ved valg av telt. I tillegg kommer det generelle problemet med vekt. Ved 4 eller flere personer kan lavvo være et alternativ. Dere må imidlertid være klar over hvilke værforhold det er der dere skal dra (vind). - Og, hvis dere skal på tundraen i Canada så MÅ teltet (lavvoen) være insekt - tett. Hvis ikke, så har dere skaffet dere et problem dere ikke aner konsekvensene av. Dere vil få et rent h......... (unnskyld uttrykket!). (Se kapittelet om insekter) Sovepose og underlag:
Når det gjelder sovepose så er årstiden avgjørende, men de fleste kanoturer foregår om sommeren og høsten. For å spare vekt vil vi derfor anbefale en tynn sommersovepose (f.eks. Ajungilaq Ultra Light eller tilsvarende). Dere vil nok kunne oppleve netter hvor dette blir for lite, men da får dere heller ligge med noen av klærne på. Som liggeunderlag bør dere velge en oppblåsbar kvalitetsmatte. Å spare en 100-lapp eller to på et ukjent billigmerke vil dere angre på mange ganger når dere våkner på ei lufttom matte (vi taler av erfaring!). Vi anbefaler enten “Thermarest”, “Skin-mat” eller Bergans ekspedisjonsmodeller. På de fleste turer opplever en å måtte bære forbi fosser og stryk. Da blir ryggsekken og andre pakksekker meget viktige. Når en skal bære mye og tungt er det alltid en fordel å bære mest mulig på ryggen og minst mulig i hendene. På en skikkelig langtur har dere så mye med at dere har behov for de største ryggsekkene som finnes på markedet. Vi har hatt ulike merker (alle anatomiske) på våre turer. Alle har vært i størrelsesområdet 110-130 liter. I starten er de så tunge at det ofte er behov for hjelp til å ta dem på.
Klær.
Det er viktig at de
klærne som er med er av en type som tørker fort mens de er på (padling
er en våt aktivitet).
Undertøyet bør som
regel være av ull.
Brynje's
undertøy fungerer også meget godt, ikke minst for å holde andre plagg litt
ut fra kroppen slik at insektene ikke stikker gjennom! Vi har på lange turer kun hatt de klærne vi har hatt på oss daglig i tillegg til ”stil – longs”/ trøye og regnsett som reserveskift. En fleecejakke har som regel vært med for å varme litt ekstra på kveldene.
Sko Vi har alltid med to par fottøy. Til padling bruker vi et par joggesko og de er som oftest våte fra dag en til turen er ferdig. Her er det viktig å ha ullsokker fordi de våte sokkene og joggeskoene må på igjen neste dag. Bare unntaksvis kan man holde seg tørr på beina over flere dager. Tørking er som regel svært vanskelig å få til. I leir om kvelden og til lange bæringer har vi fjellstøvler. Når dere planlegger en fisketur til Canada eller Alaska så “tenk stort”. For å spare vekt også her, så er det en fordel at alle har med samme type utstyr. Dette reduserer behovet for reservedeler (reservetupper, -spoler etc.). På våre turer har fiskesakene hatt den hensikten at alle deltakerne skal få oppleve fisket og å sikre matforsyningene. For å spare vekt har vi sløyfet alle spesialiteter (fluefiske, ultralett utstyr for harr etc.) og satset på et all-round-utstyr som er likt for alle. Hvis dere planlegger en lett padletur hvor fisket er det viktigste, vil det være naturlig å ta med mer spesialisert utstyr. Vårt komprimerte forslag er;
Pr. person:
Felles (4 mann): Ikke ta med;
- Hurtighemper (sluklåser).
De ryker når dere får stor fisk! Knyt heller snøret rett på sluken. Sluker:
- Storauren, kobber,
sølv. Dette er en “bankers” på Lake Trout og gjedde. Generelt når det gjelder sluk så vil Lake Trout og gjedde ha store sluker. Harr vil ha små og mørke sluker. Et tips er å kjøpe et lite utvalg av de mest populære lokale slukene. Det er jo en grunn til at de er populære. Når det gjelder stor Lake Trout så kan sluken nesten ikke bli for stor. En slik stor sluk er jo også en artig souvernir. ( Neste gang du er med noen på Hardangervidda og fisker så sett på en slik monstersluk. Da vil du nok vekke oppsikt!) Det blir veldig fort mye vekt av store sluker. Vær derfor kritiske. Snøre: Vi har på våre turer benyttet 0,35 og 0,40 mm snøre (Maxima). Vi har imidlertid flere ganger opplevd at det har bitt på Lake Trout som har tømt snella for snøre og slitt av alt sammen. Vi har allikevel ikke gått opp med tykkelsen fordi det blir så dårlig å kaste med. Nå har det imidlertid kommet nye og sterkere snører på markedet, f.eks. Fireline. Vårt råd er at dere ikke går ned på tykkelsen, men bruker 0,35 mm Fireline. Jeg skulle gjerne sett den ferskvannsfisken som sliter av det! Fyll en av reservespolene med et tynnere sterkt snøre (f.eks. 0,20 mm Fireline). Denne kan da benyttes på omgang hvis dere kommer til et fint harr-stryk.
Foto: Video:
Videokamera har de senere åra blitt allemannseie. Gode videoopptak fra villmarksturen deres vil gi artige og varige minner. For at videofilmingen skal bli vellykket er det nødvendig å tenke nøye igjennom en del viktige ting før avreise.
1)Type kamera Type kamera: I det siste har HD Video blitt tilgjengelig for amatører. Her er det mulig å få veldig så og lette kameraer til under 10.000 kroner. Når det gjelder zoom så ikke la dere lokke av “100 ganger zoom hvorav 10 ganger optisk, resten digitalt”. Den digitale zoom`en vil si at bildet elektronisk blir forstørret. Dette blir veldig grovkornet og helt ubrukelig! Mest mulig optisk zoom er å foretrekke. På våre turer har vi oftest filmet på frihånd (uten stativ) av vekthensyn. På frihånd er det meningsløst å filme med mer enn 20 ganger zoom. Selv har jeg (Bjørn) ligget på magen med anlegg og zoomet inn 25-30 ganger og filmet grizzly. Etterpå ser jeg at mine egne hjerteslag gir pulser i bildet! Nå finnes det imidlertid noen små stativ med fleksible/bøyelige bein som nesten ikke tar plass og har lav vekt. Og det skal ikke stikkes under en stol at opptak gjort med stativ blir mye stødigere og bedre å se på. Den eneste grunnen til å zoome mye, er at det er absolutt eneste mulighet for å få noe opptak. Det finnes også kameraer som er støv- og fukt-tette, og kameraer som er vanntette. Disse er dyre, men hvis dere har tilgang på disse så er dere selvfølgelig bedre rustet mht. været. Vanntett pakking (se også kapittelet om pakking): For å unngå store problemer er det helt nødvendig med vanntett pakking av videoutstyret. Slikt utstyr er å få tak i på spesialforretninger for kanoutstyr. Noe som imidlertid alltid er et problem, uansett hvor godt en pakker, er kondens. Dette skyldes temperatursvingninger. Det er derfor veldig viktig at dere benytter pauser og raster på varme tørre dager til å lufte kamera og pakkpose/boks. Vi har på våre siste turer hatt stort utbytte av å bruke små poser med SILICAGEL sammen med kamerat. Vi har ikke hatt kondensproblemer etter at vi begynte med dette. Rask tilgjengelighet: Mange situasjoner oppstår raskt og uventet og er raskt forbi. F.eks. møte med dyr. Det er derfor lurt å pakke videokameraet slik at det er lett å få tak i mens en padler, uten å måtte i land først. Vi sitter alltid på kne og padler. Jeg har videokameraet pakket i vanntett pakning og festet til bunnen av kanoen mellom knærne mine. På denne måten er det kun snakk om sekunder før kameraet er klart til opptak. Strøm: Uten strøm, ingen opptak. På vår første tur med video hadde vi med 10 (!) fulladede batterier. Dette veide mye og la store begrensinger på bruken av kameraet. For å unngå å gå tom for strøm på slutten måtte jeg stadig la vær å filme ting jeg hadde lyst til for å spare på strømmen. På senere turer har vi imidlertid hatt med ubegrenset med strøm på en meget enkel og vektmessig lett måte: Solcellepanel. Her det nå kommet en ny type fleksible solcellepanel som kan brettes sammen, er lette og tar liten plass. Ta med 3 batterier og ha alltid 1-2 av dem fulladet. Det som er i bruk skal benyttes til det er tomt og deretter lades opp igjen. Et solcellepanel gir opptil 20 V lade - spenning på full motstand. Ved lading vil motstanden i batteriet gradvis øke ettersom det lades. På de originale laderne vil strømmen bli brutt når motstanden i batteriet blir for stor. Med vår enkle innretning; Polene på solcellepanelet rett på batteripolene, gir ingen slik sikker avslutning av ladningen. Vi har alltid benyttet “kjenne med hånden på batteriet” - metoden. Blir de for varme avsluttes ladningen. Dette har faktisk fungert bra. Det er imidlertid mulig å få tak i små voltmetre som ser ut som små penner. Ved å koble dette til polene og montere det fast til solcellepanelet kan dere alltid lese av hvor stor lade - spenning du har. Hvis dere har målt ved hvilken spenning den originale laderen bryter, kan dere lade opp til samme spenning på solcellepanelet, og batteriet er fulladet. Det lille solcellepanelet vi har benyttet er et panel på 15 W full lade - effekt (solskinn). Panelet er beregnet for fritidsbåter og er kjøpt i en spesialforretning for båter. Vi har flere ganger forsøkt å få kjøpt et slikt solcellepanel til lading av batterier uten å lykkes. Det er derfor nødvendig å “mekke” litt selv. Resultatet er imidlertid overraskende bra. Et komplett ferdigmekka “anlegg” vil komme på ca. 1000-1200 kr. Generelle videotips: - Når dere er flere sammen, bør den som filmer video kun filme video, og ikke kombinere dette med fotografering. Dette for å unngå at dere kommer hjem med en “halv” video og en “halv” fotoserie. La andre ta seg av fotograferingen. - Lær opp minst en av de andre deltakerne til noe enkle grep med videoen og la denne av og til filme den som vanligvis filmer i ulike situasjoner. Hvis ikke dere gjør det, vil dere komme hjem med en video hvor filmfotografen “ikke var med turen”. - Skriv en slags filmdagbok, slik at dere husker hvor og når opptakene er gjort. - Det er ofte lett å glemme å filme de dagligdagse tingene. Selv har jeg filmet 6,5 timer rå - opptak fra en 7-ukers tur. Når vi kom hjem og så igjennom opptakene oppdaget vi at jeg nesten ikke har filmet en eneste leirplass. Faktisk bare 2 av 47! - Film folk. Gå nær innpå i alle slags ulike situasjoner (teltslagning, fisking, matkoking, spising,…). I ettertid er det ofte disse opptakene dere setter mest pris på. Etter hvert blir også deltakerne mer vant til kameraet. Her må man vurdere ut fra utstyret som er med og kunnskapen dere har for å reparere. Det er selvsagt en fordel om man kjenner utstyret godt og vet hva som er de svake punktene. Det går ikke an å gardere seg mot alle eventualiteter, men et utvalg av reservedeler og litt småredskap er greit å ha med. Kniv, øks, sag: Dette er viktige redskaper til det daglige leirlivet. Gå nøye gjennom behovet. Når det gjelder kniver så fordeler dere de ulike typene (fiskekniv, slaktekniv etc.) mellom deltakerne slik at dere ikke ender opp med 2-3 kniver hver. En liten øks er også praktisk å ha med, men hvis turen stort sett skal foregå på tundraen kan behovet for øks vurderes. Når det gjelder sag, så er det veldig greit med en liten sammenleggbar sag. Dagbok: Ta med en liten notisbok og blyant. Dette legger dere sammen med soveposen. Når kvelden kommer og roen senker seg i teltet er det veldig lurt å spandere 5-10 minutter hvor dere rekapitulerer dagen; vær og vind, opplevelser, dyr, fisk, padlet distanse, ......). Ta også fram kartene og tegn inn padleruta etc. samtidig. Selv vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har lest igjennom disse dagbøkene i ettertid, men det er noe av det artigste jeg har igjen etter turene. Lesestoff: Ta med en bok! (Bibelen, Ibsen, Morgan Kane, Donaldpocket,…). Hvis hver deltager har med seg 1 bok, blir det flere til sammen. Vi har aldri vært på noen turer hvor vi ikke har ligget værfast. Det er da veldig greit å ha litt lesestoff. En av bøkene vi har hatt med på de siste turene er en litt spesiell flora. Der står det hva plantene har blitt brukt til som mat og medisiner av eskimoer og indianere. Boka heter “Harvesting the Northern Wild” og er utgitt av Outcrop forlag i Yellowknife. Musikk I-pod, MP3 eller andre typer gir mulighet for å ha med mye musikk uten at det ”veier noe”. Dette er fint å ha for å slappe litt av med på en værfastdag eller før øynene glir igjen. MAT MED TILBEHØR
“Uten mat og drikke…” Mange som planlegger en slik langtur drømmer om å “leve av landet”. Det er imidlertid lett å overvurdere betydningen av den maten dere greier å fange. For det første så er storvilt fredet i den vanlige padlesesongen. Dessuten kreves det vanligvis at det skal være med guide ved storviltjakt. Hvis dere planlegger å skyte f.eks. en caribou så må dere være klar over at dere tar en risiko, siden det er forbudt. Blir dere tatt, får dere store problemer. Hvor stor sannsynligheten er for å bli tatt er jo noe helt annet, men vær obs på risikoen. Fisk er som oftest lett å få og kan til en stor grad medregnes som en del av matforsyningen. Fugl (gås og rype) er det mye av. Rypa er lett å jakte, mens Canadagåsa er meget vanskelig (og i tillegg seig). Uansett hva dere fanger (kjøtt eller fisk), så er det viktig å være oppmerksom på en ting. Dette er kun proteiner (og litt fett). Det er imidlertid helt nødvendig for kroppen, i en lang periode som en slik tur er, å få i seg karbohydrater. Karbohydrater fås gjennom sukker, korn og mel, poteter og ris. Dette finnes det lite av ute i bushen og må derfor medbringes. Vi har derfor alltid hatt med oss 3 enkle måltider pr. person pr. dag. Alle disse har korn/mel som hovedingrediens. Proteiner skaffer vi underveis, i hovedsak fisk. Frokost: Her har vi helt gjennomført å lage havregrøt. Mange liker ikke havregrøt (noen av oss selv inkludert), men det er fullt mulig å lage havregrøten til et velsmakende måltid. Havregrøten har den fordelen at det er mye mat med liten vekt, svært næringsrik og skikkelig drivstoff for en kropp som skal jobbe.
Oppskrift på Haralds
havregrøt: Denne blandingen (prøv dere fram med mengder hjemme) blandes med vann, kokes og serveres varm med sukker (gjerne brunt) og kanel. Lunsj: Lunsjen blir som regel spist under en rast på dagens etappe. Det er derfor praktisk at måltidet ikke behøver spesiell tilberedning som koking eller steking. Vi har på de siste turene brukt kornblanding til lunsj, og har da valgt en søt blanding med mye tørkede frukter og nøtter (surret i brunt sukker og/eller honning). Velg en som smaker godt og har høyest mulig kaloriinnhold. Dette har vi spist tørt med vann til. Det er selvfølgelig opp til hver om de vil ha med tørrmelk og lage til. Kornblanding er et godt, lettvint og kjapt måltid. Middag: Her har vi satset på Toro’s gryteretter med enten ris, potetmos eller makaroni til. Alternativt har vi med en del fiskesuppe og makaroni. Vi får jo mye fisk, og dette er et godt alternativ å tilberede den på. Hvis vi er ekstra sultne, noe vi ofte er på slutten av turene, så pleier vi å fylle for mye vann oppi. Når middagen er ferdig kokt tykner vi den med litt ekstra potetmos. I tillegg: - Vi har med 2 poser “Rett i koppen” - supper pr person pr dag. Ettersom lysten på noe søtt melder seg utover på turen, er nok fruktsuppe og solbærtoddi de mest populære. - Krydder. Ta med et assortert utvalg i lette, uknuselige pakninger. På spesialforretninger for krydder fås det kjøpt all slags krydder i små plastposer. Etter bruk tapes disse igjen og legges oppi en felles krydderdunk av plast (plast ”flaske” med stort skrulokk). Halv - liters brusflasker egner seg godt til salt og sukker. - Ta med noen ekstraporsjoner med mat, f.eks. pannekaker, potetmos etc. Pannekaker er godt som avveksling eller som et ekstra måltid på slitsomme dager. Ekstra potetmos er kjekt til å tykne middagen hvis det er hatt i for mye vann, og som et ekstramåltid hvis en steker fisk til. - Ta også med noen poser med sauser. Dette gir mulighet for å lage en ekstramiddag (“spikersuppe”), der sausen fylles med fisk til en slags fiskesuppe. Hvit saus er et utmerket utgangspunkt for mange «gastronomiske» opplevelser i felten. - Til steking bruker vi alltid soyaolje. Det er lettere å holde kontroll med olje i en flaske enn smeltet smør/margarin i en mishandlet pakke. Husk at originalflaskene ikke er egnet for turpakking. Sørg for å ha nok tomme brusflasker eller andre uknuselige flasker. “Overraskelse”: På lange turer blir maten “kjedelig” i det lange løp. Et godt tips er da at hver av deltakerne har med en hemmelig boks som kan veie f.eks. maks 1 kg. I denne boksen har han en liten overraskelse på lur når tingene butter i mot på tunge dager. (værfast, styrtregn…). På våre turer har overraskelsene vært mange og kjærkomne; En Snickers på deling (det var slik det begynte), popkorn (lett å lage og veldig godt), småkaker bakt i kjelen, gelé, nybakt pizza osv. Mulighetene er mange og det er bare fantasien som setter begrensinger. Jeg tror allikevel at Harald Skyer bokstavelig talt tok kaka da han på vår langtur i 1996 etter 2 1/2 uke, midt ute på tundraen, serverer oss en komplett kransekake med smellbonboner og norske flagg. Hvordan han har klart å bevare den hel er for oss andre en gåte. Å komme med noen overraskelse for oss andre etter dette var en liten nedtur. Knaskepose: Kjøp en stor pose, ca 2 kg, med knaskegodt; Salte ristede nøtter av ulike slag, nonstop, jelly-beans osv.). Hver morgen tar den som har ansvaret for posen ut litt som han fordeler på de andre ved en rast mellom de ordinære måltidene (3-4 nøtter/nonstop…). En liten munnfull med søtt og salt gjør godt i en sliten kropp. På gode dager sparer dere litt, slik at posen varer lengst mulig. Drikke: Når en er på padletur, så padler en oppi drikkevannskilden. Vær imidlertid oppmerksom på at det i områder med mye bever kan være en parasitt som går på mennesker. Den heter Gardia Lamblia og kalles populært for “Bever-fever”. I starten merker man ingen ting, men etter hvert får man diaré. Det skumle er at du ikke blir kvitt plagen. I verste fall kan du bli syk i over ett år og trenger legebehandling. For å unngå dette må dere enten koke alt vann som drikkes, eller kjøpe et vannfilter. Dette er mest aktuelt i Alaska. “Rett i koppen” er en mellomting mellom mat og drikke. I tillegg til disse er det godt med litt saft av og til. Av vekthensyn har vi ikke med sukkerholdig saft, selv om det hadde vært å foretrekke rent ernæringsmessig. I tillegg har vi hatt med oss “en liten en”. Vi har hatt med 2 halvflasker pr mann. Disse har vi kjøpt på flyplassene fordi de der selger plastflasker. Plastflaskene er omtrent uknuselige og kan brennes opp når den er tom, hvis dere ikke har bruk for den. Det er godt med en liten kork mens vi sultne venter på at middagen skal bli ferdig, eller en liten tår oppi solbærtoddien, teen eller kaffen ved kveldsbålet. Bannock: Bannock er et amerikansk bakverk som er verd å prøve. Det er en slags “tykke pannekaker” eller lapper. De kan være alt fra “kaker” med sjokoladebiter og/eller rosiner inni, til grovbrød. Ferskt bakverk smaker alltid veldig godt. Bannock stekes i stekepanna. Ikke lag dem for tykke da de lett blir rå inni. Pakking av maten: De fleste vet hvor mange dager de skal være ute i bushen. For å få god oversikt over matbeholdningen så lønner det seg å pakke maten ferdig i dagsrasjoner. Dra til kolonialen på hjørnet og kjøp en rull med de ultratynne plastposene de har i fruktdisken. Pakk ferdig blandingen med havregrøt til frokost for alle oppi en pose, knyt igjen og klipp bort det overflødige av posen. Så gjentar dere det samme med lunsjen, middagsporsjonene med ris eller makaroni. Ikke bruk original emballasje hvis den er stor og uhensiktsmessig. Hvis det er ting som har beskrevet spesiell tilberedning på emballasjen, så klipp ut dette og putt det oppi posen. Når dere har pakket alle enkeltmåltidene ferdig putter dere en frokost, en lunsj og en middag oppi en ny pose og lager en komplett dagsrasjon for alle. Dette gjør dere for alle dagene. Fordel så alle dagene på alle deltagerne som da får ansvaret for å pakke vanntett og bære sin del. Hver morgen tar en av deltakerne opp en pose som da inneholder all maten for denne dagen. Dette går på rundgang. Denne dagsposen legges sammen med kokesakene. Nå er kokesakene og all maten for denne dagen samlet på ett sted i kanoen, og hvis dette er pakket fornuftig vil det være raskt gjort å rigge til lunsj og middag. Krydderboksen og en pose som inneholder det som er nevnt av ekstramat foran legges også sammen med kokesakene. KOKESAKER, KOPP, TALLERKEN, BESTIKK
Kokesaker: Vi har alltid satset på bål som varmekilde til matlaginga. Med litt trening er det utrolig hva man kan bruke som “ved” ute på tundraen. En “tundrakubbe” består av kreklinglyng etc. som er ristet tom for sand og rullet sammen til en “kubbe”. Det er også fint å fyre små bål med grønn dvergbjørk. Det hender imidlertid at både vær og mangel på vegetasjon gjør det vanskelig å koke mat. På Kazan River i 1993 hadde vi en episode der vi brukte 4,5 timer fra vi begynte å lage bål til maten var ferdig. I slike situasjoner hadde det vært praktisk med et kokeapparat, og her er det i så fall mange varianter å velge i mellom. Tenk vekt og volum (husk også å regne med drivstoffet). Av erfaring synes vi det er praktisk å ha med en rist som er så stor at det går to kjeler oppå. Disse står da støtt og godt når det røres i kjelene. Vi har med oss to kjeler, en stor på 4-5 liter, og en liten som går oppi den største kjelen. Og vi har med en stor og god stekepanne av lettmetall og med teflonbelegg. Til å røre etc. har vi med en stekespade, en rører (visp) og ei øse/sleiv. Alt sammen av materiale som ikke ødelegger teflonbelegget. Ny redskap kan også lages i felten, så sant det er noe vegetasjon. Kopp, tallerken, spisebestikk: Selv om de er varme å holde i og kjøler maten fort ned, har vi erfart at aluminiumstallerker er best. Dette fordi de er uknuselige. De kan få de underligste fasonger underveis, men dere greier alltid å rette dem opp igjen så de fungerer. En plasttallerken kan gå i stykker, og det er vanskelig å spikke seg en tallerken av dvergbjørk ute på tundraen! Kniv (her kan slirekniven brukes) og skje er nødvendig, mens gaffelen kan vurderes lagt igjen hjemme. Skjea kan brukes i stedet. Kopp har vi hatt med ulike varianter av, men av samme grunn som for aluminiumstallerken har vi endt opp med blikkrus. For de som er glade i varmt drikke finnes det mange gode og sterke termokopper av plast med lokk.. Alle spisesakene er det praktisk å ha i en tøypose. Plasser denne sammen med fellessekken for kokesaker og dagens matrasjon. En kano har kokesakene, en annen har teltet. Grei fordeling.
Se også kapittelet om fiskesaker. I Canada og Alaska er det et eventyrlig ferskvannsfiske sett med norske øyne. I Alaska og på den canadiske vestkysten er det 5 ulike laksearter; Rødlaks, Kongelaks, Sølvlaks, Dog Salmon og…? De går opp i elvene til ulike tider på sommeren. Felles for alle er de dør etter gytingen. Den første tiden i elva er også alle sammen blanke og fine og minner mye om vår egen Atlanterhavslaks. Etter en tid i elva får fiskene gytedrakt, og spesielt rødlaksen blir helt ugjenkjennelig. I perioder er det et fantastisk fiske etter disse lakseartene. Selv har vi fisket både kongelaks (pers på 18,5 kg) og sølvlaks. Sølvlaksen blir ikke på langt nær så stor og de vi fikk lå på rundt 3-4 kg. Sammen med laksen som går opp elva følger det ofte med en sjørøye som kalles Dolly Warden, en skikkelig fin fisk. I tillegg er det også andre fiskearter; Regnbueørret, Steelhead (sjøørret), harr, gjedde og Lake Trout (i innsjøene). I Canadas innland og i de vassdragene som renner nordover til Nordvestpassasjen og Hudson Bay finnes det ikke laks. Her er det Lake Trout (Canadarøye) som er den store utfordringen. Denne røya kan bli veldig stor. I Store Slavesjø har de tatt eksemplarer på over 40 kg! Selv har ved flere anledninger fått fisk på rundt 10 kg (og mistet flere som var mye større!!?). Den vanlige størrelsen ligger på 2-3 kg. Dette høres ut som et eventyr, noe det jo også er. I de elvene som renner ut i Nordvestpassasjen er det også en meget attraktiv fisk som går opp i elvene litt utpå sensommeren, nemlig Arctic Char. Dette er den samme fisken som går i elvene på Grønnland. En nydelig fisk. Vi har “pers” på 3,5 kg. Gjedde og harr er de vanligste sportsfiskene i Canadas nord i tillegg til Lake Trout. Vanlig er også Whitefish (sik), men den er vanskelig å få på vanlig redskap. Vi har fått noen få eksemplarer på flue og en liten blank spinner. I skogbeltet sør for tundraen kan en også få gjørs i småvatna. Vi har fått 4-5 stykker. Dette er en meget god matfisk som minner meget om abboren i smaken. Uansett om dere skal til Canada eller Alaska så vil dere få oppleve et fiske som dere aldri vil glemme. For å unngå å få problemer så følg spillereglene. Kjøp fiskelisens og følg reglene om Bag-limits osv. som står der Ø Selvforsvar – mange drar uten våpen på tundraen i Canada. Der er det lite bjørn og sjansen for å komme i klammeri med dem enda mindre. De som reiser uten våpen har oftest med seg en pepperspray eller lignende. Noe annerledes er det i Alaska – der er bjørnetettheten mange plasser svært stor og sjansen for å ”sparke borti” en er større. Mest aktuelt er det å ha med ei pumpehagle.
Ø Det er svært begrenset hva man kan jakte på uten guide. Og jakttiden er oftest senere på året enn de fleste padleturer blir gjennomført Men hvis man skal jakte underveis må man ha et våpen som kan brukes til begge deler. Eller ha med flere våpen. Våpen må ekspederes i egen egnet koffert. Det må klareres ut av Norge, og også gjennom tollen i det landet du skal til. Dette kan ta "noe tid". Ambassaden til det landet du skal til kan opplyse om hvilke papirer som kreves, de har skjemaene. Her kan kravet endre seg for hvert år som går, så det beste er å undersøke flere ganger i planleggingsfasen.
Grunnen til at vi tar
med et eget kapittel om insekter er at hvis dere ikke er forberedt på
disse plageåndene, så vil de ødelegge hele turen for dere.
Ha med mygghatter
(reserve også). Det går an å redusere plagene med å ha klær som stenger insektene ute. Blackflies er vanskeligst fordi den krabber rundt for å finne en åpning. Og hvis det er det finner den fram dit! En vanlig skjorte er derfor helt ubrukelig fordi det er åpning mellom hver knapp. Hvis du skal ha med skjorte må det meste syes igjen, og resten av knappene byttes ut med borrelås. Klær som sitter tett rundt handleddet er en klar fordel. Likedan ha lang nok bukse slik at det blir tett ned mot skoa. I noen tilfeller har vi brukt gamasjer for å få dette til. Sjekk hva som det er lov til å ta med inn i det landet du skal til. Dette endrer seg av og til og må sjekkes grundig. Det har også blitt strengere hva som kan tas med på fly. På siste tur fikk vi litt trøbbel fordi det viste seg at det ikke var tillatt å ta med flasker eller noe som det hadde vært flytende brennstoff på. Dvs. at en multifuelbrenner som hadde vært i bruk ikke kunne tas med. Og en ny ikke kunne tas med hjem igjen.
Bagasjen får ”juling”
underveis – sørg for å polstre alt som ikke tåler røff behandling.
AVSLUTNING |
| Til toppen |
