Med kajakk i Ammassalikfjorden på Grønland.

Det er bare å innrømme det med en gang: Våre feriedrømmer er ikke som de fleste andre sine. Etter noen padleturer i arktisk Canada og Alaska, var vi flere som hadde latt blikket falle på verdens største øy. Det ble en ny sommer med stillongs, votter og lue.

Østkysten av Grønland er med sine 3500 innbyggere svært tynt befolket, men bare 2 timers flytur fra Island gjør området ganske lett tilgjengelig. At det er store øde områder er bare et pluss. Planen var å padle Ammassalikfjorden rundt, for så å ende opp i Tasiilaq - en distanse på ca. 25 mil. Tasiilaq er den største byen på øst Grønland - der bor ca. 1800 mennesker.

Vi var 4 mann som lenge har hatt lyst til å reise dit, og i sommer pakket vi sammenleggbare Ally kajakker og alt vi ellers trengte, og dro av sted. Mat hadde vi fått vite at vi kunne kjøpe i Kulusuk, en landsby like ved flyplassen. En oversikt viste at forventet maximumstemperatur i juli ville ligge mellom 2 og 6 plussgrader, så det var bare å pakke med seg vintertøyet.

På Island traff vi en som vi spurte om mulighetene for å proviantere i Kulusuk, og han sa at vi var heldige, for uken før hadde båten kommet med forsyninger. Forrige gang var i november, så utvalget hadde vært litt tynt en stund.

Hele østkysten av Grønland er full av drivis fra polhavet og isfjell fra breer lenger nord på kysten. Dette driver sørover og trykkes inn i fjordene. Isen smelter etter hvert som den kommer lenger sørover. Å padle slik inn mellom isfjell var en veldig flott opplevelse! Men det var jo da svært kaldt i vannet, og tørrdrakter var en nødvendig del av utrustningen. Isfjella var opptil 20 meter høye over vannflata, og det var stadig noen som med mye støy knakk og snudde litt på seg, så det var risikabelt å komme for nært.

Vi hadde beregnet å fiske en del til mat, men det ble heller skralt. I fjorden fikk vi ved noen anledninger torsk på ca. ½ kilo og det var alt. I ferskvanna fikk vi røye et par ganger, også de opp til ½ kilo.

I fjorden var det sel, og flere ganger kom vi også i kontakt med vågehval - en gang ganske nært. Hvalen er oppe og trekker pusten 4-5 ganger før den dykker på nytt, og denne hadde retning rett i mot oss. Den dykket siste gang bare 10 m foran kajakken! Med sin lengde på opp mot 12m ble det litt nervepirrende, men ganske moro.

Ammassalik betyr lodde, og at det var store forekomster i fjorden, var grunnen til at det ble fast bosetning der. Ellers var det sel og isbjørn som det ble jaktet på vinterstid. Nå er mye av fangstkulturen borte, men noe blir fanget til eget bruk.

Været var stort sett sol fra skyfri himmel, men svært kjølig og skarp luft.

Fjellreven er ganske tallrik på Grønland i motsetning til her hjemme i Norge. Til å begynne med var det eksklusivt å se en fjellrev, men etter hvert ble den en plage. Den var umulig å holde unna, så ved flere anledninger gnagde den seg inn i matposen. Og en gang gnagde den på noen fjellstøvler.

Vi hadde ingen velt eller andre uhell. Dette er ikke omgivelsene som det passer å tøye noen grenser i. Her må vi gjøre alt for å gjøre ting sikkert.  Turen anbefales for de som har noe erfaring med havkajakk, og liker en krevende og litt kald sommerferie!